Utenfor Fødselskirken i Betlehem står det en eldre mann i bronse. Han står på en høy sokkel, tre meter over fortauet. Han er kledt i en fotsid kjortel og holder en stor bok i hendene. Han er skallet, men har til gjengjeld et stort skjegg. Slik det var vanlig for eldre lærde menn å ha i antikken. Ansiktet er litt lidende eller i hvert fall alvorlig der han står med ryggen mot kirken. Muligens er han på vei ut av den, ut i verden. Navnet hans står på sokkelen. S. Hieronymus står det med store bokstaver. Det er den latinske skrivemåten. Det fulle navnet hans på latin var Eusebius Sophronius Hieronymus. Han er også omtalt som Jeronimus fra Stridon eller det mest vanlige, St. Jerome.

Også to andre forbrytere ble ført bort for å bli henrettet sammen med ham… En av forbryterne som hang der, spottet ham også og sa: «Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!» Men den andre irettesatte ham og sa: «Frykter du ikke Gud, enda du har samme dom over deg? For oss er dommen rettferdig, vi får bare igjen for det vi har gjort. Men han har ikke gjort noe galt.» Så sa han: «Jesus, husk på meg når du kommer i ditt rike!»  Jesus svarte: «Sannelig, jeg sier deg: I dag skal du være med meg i paradis.»

Det er julenatt. I Betlehem står det en stall med bare tre vegger. Inne i stallen står det et esel og to mennesker ved siden av en krybbe hvor det ligger en nyfødt guttebaby. Foran stallen står noen gjetere og noen sauer. Og over det hele svever en stor, lysende stjerne.

Jerusalem i år 326. På en byggeplass ti minutters spasertur unna Tempelhøyden står en gruppe mennesker. Klærne deres forteller at de ikke er arbeidere, men derimot høytstående romerske militære og embetsmenn. Det glitrer i polert messing og fargerike uniformer. Og midt inne i flokken står det en eldre kvinne. Hun er praktfullt kledt med skarpe ansiktstrekk. Det er åpenbart at det er hun som er sjefen.

En historie forteller at den siste stormesteren i tempelridderordenen, Jacues de Molay rett før han ble brent i Paris i 1313, sa at han straks ville få selskap både av kong Fillip IV og pave Clement V i dødsriket. En samtidig fortelling om henrettelsen forteller at Molays siste ord var «Gud vet hvem som tar feil og har syndet. Snart vil en ulykke ramme de som har dømt oss til døden.» Pave Clement V døde av sykdom en måned senere, og kong Fillip IV døde i en jaktulykke under et år senere. Mytene som allerede var dukket opp rundt Tempelridderne økte ytterligere.

Natten til fredag 13. oktober 1307 forlot seks oksekjerrer Tempelriddernes hovedkvarter i Paris. De var store og tungt lastet. Lasten var godt tildekket slik at ingen kunne se hva den besto av. Kjerrene forsvant ut av Paris – og ut av historien. Sagnet sier at de dro til kysten og at lasten ble tatt over på skip som stille forlot Frankrike. Muligens med kurs for Skottland.

Kristenhetens viktigste kirke ligger i Jerusalem. Den heter Den Hellige Gravs Kirke. Navnet blir som regel forkortet til Gravkirken. Sammenlignet med hvilken som helst annen kirke i verden går denne utenpå alt. Peterskirken inkludert.

På den palestinske martyrkirkegården i Beirut ligge det en billig grav omkranset av en enda billigere betongmur. Graven er slitt og det ser ut til at noen har skutt på den. Den er i tillegg delvis ødelagt nederst. Som om noen har prøvd å bryte den opp.

Jerusalem var falt. Resten av kongeriket var erobret av Saladin og hans muslimske soldater. De fleste ridderne var døde. Hva nå?

Det er tidlig om morgenen 4. juli 1187. Det er varmt. På denne tiden av året er det gjerne stekende
sol og mellom 30 og 40 grader i området rundt Genesaretsjøen. Oppe på ei lita slette som ligger mellom to åsrygger som heter Hattins Horn, er det god utsikt. Man ser ned til sjøen. Den ligger glitrende omtrent en kilometer unna. Oppe på platået ligger korsfarerhæren i leir.