Det største mysterium: De Tre vise menn
Det er julenatt. I Betlehem står det en stall med bare tre vegger. Inne i stallen står det et esel og to mennesker ved siden av en krybbe hvor det ligger en nyfødt guttebaby. Foran stallen står noen gjetere og noen sauer. Og over det hele svever en stor, lysende stjerne.
Vår kulturs bilde av Jesu fødsel. Gjenskapt i et utall små skuespill i kirker og på torg over hele Europa i hundrevis av år. Eller det kan være figurer utskåret i tre eller formet i leire, utstilt i kirker eller i private hjem. Eller det kan være tegninger eller malerier. Det er kristendommens fremstilling av det største mysteriet av dem alle, Jesu fødsel. Presentert i Bibelen av evangelisten Lukas eller om man vil, i en mer folkelig versjon av Alf Prøysen i Julekveldsvisa.
Noen av bildene inneholder i tillegg tre kappekledte menn sammen med ridedyrene deres, tre kameler. Mennene gir gaver til barnet og foreldrene. Men de er oftest bare fremstilt i malerier eller tegninger, sjelden som utskårne figurer og enda sjeldnere i levende live i tablåer. Kirken, hvor mektig den enn var i Middelalderen, ville møte problemer med å skaffe nok kameler. Men de er likevel en innvevd del av bildet og hører hjemme der. Selv om Lukas ikke nevner dem i sin fremstilling av Jesu fødsel. Det er det bare Matteus som gjør.
Da Jesus var født i Betlehem i Judea, på den tiden Herodes var konge, kom noen vismenn fra Østen til Jerusalem og spurte: «Hvor er jødenes konge som nå er født? Vi har sett stjernen hans gå opp, og vi er kommet for å hylle ham.» Da kong Herodes hørte det, ble han svært urolig, og hele Jerusalem med ham. Han kalte sammen alle overprestene og folkets skriftlærde og spurte dem ut om hvor Messias skulle bli født. «I Betlehem i Judea», svarte de, «for slik står det skrevet hos profeten:
Du Betlehem i Juda land er slett ikke den ringeste av fyrstene i Juda.
For fra deg skal det komme en fyrste som skal være hyrde for mitt folk Israel.
Da kalte Herodes vismennene til seg i all stillhet og spurte dem nøye ut om tiden da stjernen hadde vist seg. Så sendte han dem til Betlehem og sa: «Dra av sted og forhør dere nøye om barnet! Og når dere har funnet det, så meld fra til meg, for at også jeg kan komme og hylle det.» Da de hadde hørt kongens ord, dro de av sted. Og se, stjernen som de hadde sett gå opp, gikk foran dem inntil den ble stående over stedet der barnet var. Da de så stjernen, ble de fylt av jublende glede. De gikk inn i huset og fikk se barnet hos moren, Maria, og de falt på kne og hyllet ham. Så åpnet de skrinene sine og bar fram gaver til barnet: gull, røkelse og myrra. Men i en drøm ble de varslet om at de ikke måtte vende tilbake til Herodes, og de tok en annen vei hjem til sitt land.
Dette er hva Det Nye Testamentet forteller om det som er blitt til De Hellige Tre Konger eller De Tre Vise Menn. Og som har erobret en så stor plass i fortellingen om Jesu fødsel. Men av de fire evangelistene er det bare Matteus som nevner dem. De forekommer ikke hos de andre evangelistene eller noe annet sted i Det Nye Testamentet heller, for den sakens skyld. Men likevel er det åpenbart for alle at de er en viktig del av juletradisjonen og det har etter hvert festet seg en rekke myter og historier rundt dem.
Hvorfor det er blitt til tre vise menn er ikke selvsagt. Matteus nevner ingenting om antall. Han sier litt ubestemt «noen». Men tre er et hellig tall i Kristendommen, det går igjen mange steder både i Bibelen og i senere kristen tradisjon. Eller muligens er det fordi Matteus nevner at det ble overgitt tre gaver, altså at de hadde med en gave hver. Men i antikken var det helt vanlig at når man besøkte en konge kom man gjerne en hel delegasjon og man hadde alltid gaver med. Som ble gitt på vegne av alle. I de områdene kristendommen etablerte seg først, i Østkirken, opererer man med 9, 12 eller helt opp til 15 vise menn. Østkirken er navnet på den kristne kirken som først utviklet seg i Lilleasia, Vest Asia og generelt utenfor Romerrikets østgrense de første århundrene etter korsfestelsen. Da ble kristendommen forfulgt innenfor Romerrikets grenser, men spredte seg østover. Faktisk helt til Kina hvor det er bevart noen minner i form av samtidige inskripsjoner om den nye religionen. Og de gavene som ble gitt var ikke tilfeldig valgt. Gull er kongenes metall. Røkelse og Myrra er to av verdens eldste og dyreste handelsvarer. Jødene brukte røkelse og myrra som en del av gudstjenesten i templet hvor brenning av de to typene av kvae var ment som et hellig offer. Denne
tradisjonen har flyttet seg over til kristendommen hvor røkelse inngår i liturgien både i den vestlige og den østlige kirken. Det var gaver tilpasset en konge eller en gudesønn. Selv om gavene gjennom historien er gitt en rekke ulike symbolske betydninger, gjerne knyttet til død og begravelser. Det finnes en kristen tradisjon som sier at pengene for gavene ble oppbevart og benyttet til å betale for begravelsen til Jesus.
Og når kom de egentlig? Matteus nevner ikke noe om at det skulle skjedd på fødselsnatten. Han snakker dessuten om at besøket fant sted i et hus, ikke i en stall. Stall er trolig vår tolkning det også. For i hvert fall i Fødselskirken i Betlehem er fødestedet plassert nede i en hule hvor vanlige husdyr ikke har noen mulighet til å komme ned. Og en stall i vår forståelse, en trebygning, var det neppe heller. Palestina var og er et trefattig land. Alle bygde i stein som det var rikelig av. Tre var svært dyrt og ble brukt til å bære taket. Beskrivelsen til Lukas er flyttet over og tilpasset det trerike Europa og kirkens bruk av virkemidler. Hele bildet kunne vært plassert rett på en teaterscene eller foran alteret i en kirke. Og det var faktisk det det ble. En illustrasjon for mennesker som ikke var kløppere i lesing eller kjente til antikkens historie, men som forsto et magisk øyeblikk når de så det.
Dessuten sies det at bare moren, Maria, var til stede ved besøket. At Josef ikke var sammen med Maria den natten hun fødte er litt rart. Dessuten stemmer ikke det med gjetere på besøk slik Lukas forteller om heller. Hendelsen kunne ha funnet sted senere. Det gjør den litt forunderlige sikkerhetsforanstaltningen til Herodes, drap på alle barn opp til to år, litt mer forståelig.
På engelsk kalles de gjerne The Three Magi. Noe som ofte forklares som de tre lærde eller vitenskapsmenn på norsk. Men Magi er egentlig en tittel som er brukt om persiske prester i Zoroaster-religionen som på Jesu tid var den stor og dominerte store deler av Midtøsten. Navnet Magi kan tilbakeføres til gammelgresk, hvor det ble brukt om personer som drev med alkymi, og astrologi eller magi, altså en magiker, Siden Matteus snakker om vismenn er dette en rimelig antagelse. Prestene i Zoroaster-religionen var kjent både som stjernetydere og astronomer. At de kom østfra, fra det området Zoroaster-religionen sto sterkt bygger opp under denne antakelsen. At de var konger er det vanskelig å argumentere for. Ikke er de kalt konger, og i antikken reiste i hvert fall ikke konger rundt alene. Mest trolig er dette et forsøk på å knytte dem til Jesaja som nevner konger i kap. 60 og til salme 72 hvor det vises til konger som kommer med gaver.
I historiens lys blir dermed den kristne tradisjonen litt rar. Det kan ha vært tre besøkende, men den eneste kilden vi har, Matteus, sier ingenting om antallet. De var neppe konger heller, selv om det er setninger i GT som er knyttet opp til hendelsen. Men den forbindelsen er gjort i kristen tradisjon i århundrene etter. Den eldste teksten vi kjenner til er fra rundt år 500 og skrevet i Egypt. Matteus nevner ikke noe om konger. Og det er lite sannsynlig at besøket fant sted på julenatten heller. Og besøket fant ifølge Matteus sted i et hus, ikke i en stall.
Dermed blir det lite tilbake av den kristne tradisjonen rundt de tre vise menn. Basert på naturvitenskap og historieforskning faller dermed historien raskt fra hverandre. Men dersom vi akseptere at de som laget mytene ville forklare et mysterium for troende som hverken var gode på antikkens skikker eller historie, gir mytene mening. Hensikten var å knytte Jesu fødsel sammen med profetiske vers i det Gamle testamentet og dermed understreke Hans guddom. Man prøvde ikke å skrive en lærebok i naturfag eller historie. Det er ut fra denne synsvinkelen vi må lese historien fra Matteus for å få mening i den.
Men tradisjonen gir deg ikke med det. Et naturlig spørsmål er hva het de og hvor kom de fra? Og det finnes svar. Flere svar faktisk. Men det finnes ikke noen indikasjon på at navnene er basert på annet enn myter og tradisjon. De fleste europeiske kristne kjenner dem som Melchior, Caspar og Baltazar. Men dette er bare de vanligste navnene. Det er mange variasjoner av disse navnene å velge mellom. Fra ulike historiske perioder og kirkesamfunn. I tillegg har den Syriske eller Den Arameiske kirken sine egne navn. Det samme har den Etiopiske. Melkior er ifølge den vestlige tradisjonen konge av Persia, Kaspar konge av India, mens Baltazar var konge av Arabia. Dette siste stammer trolig fra et dokument skrevet på gresk i Alexandria på 500-tallet. Det har overlevd i en latinsk oversettelse fra 800-tallet. Lenger bakover kommer vi ikke. Og en ting som er helt sikkert er at de aldri var konger hverken i Persia, Arabia, eller India. Såpass mye vet vi om disse områdene rundt år null at vi kan si at dette er feil. Hvis vi krever eksakt historisk datering, er det hele meningsløst. Men hvis hensikten var å knyte historien opp mot profetiske vers i GT gir kongetittelen mening.
Hvor de kom fra er litt enklere. Ifølge Matteus kom de «fra øst» selv om de ikke var konger. I øst lå Persia og Parterriket, dagens Iran. De strekte seg helt til de vestre delene av India. Begge rikene var dominert av Zoroaster-religionen og presteklassen var kjent for sine kunnskaper om astronomi. Og i denne religionen forekom det en profeti om en stjerne som skulle varsle fødselen til en konge. Med unntak av at Matteus nevner stjernen i sin fortelling om vismennene er den ikke nevnt noen andre steder i Bibelen. Men at vismenn fra øst skulle være gode astrologer var en naturlig konklusjon på Jesu tid. Og det finnes faktisk litt mer informasjon. Stjernen forekommer i et av de apokryfe evangeliene, Det Syriske Barneevangelium. Dette evangeliet er basert på i hvert fall to andre og eldre
evangelier som heller ikke kom med i Vulgata, den «offisielle» samlingen av skrifter som utgjør Bibelen. Men i de første århundrene etter korsfestelsen var disse evangeliene i vanlig bruk, og selve profetien om stjernen er mye eldre enn Kristi fødsel. Historien om Betlehemsstjernen som forklarer hvorfor vismennene dukket opp i Jerusalem og Betlehem, er dermed sporbar tilbake til Persia og Zoroaster-religionen. Profetien om at kongens fødsel skulle varsles av en stjerne er muligens overført via Det Syriske barneevangeliet og kristne skrifter utenfor Vulgata hvor den ble brukt til å underbygge og bevise Kristi guddom.
Hva skjedde med de tre vise menn etter besøker i Betlehem? Her er det flere tradisjoner. Matteus har den enkleste: «De tok en annen vei tilbake til sitt eget land». Her er «land» skrevet i entall, tradisjonen med at de om fra tre forskjellige riker blir dermed litt på kanten. Men kristen tradisjon var ikke tilfreds med versjonen til Matteus.
Det er i hvert fall to forskjellige myter om hva som skjedde etter besøket. Den ene er at de ble så beveget at de umiddelbart ble kristne. I så fall er de de tre første kristne i verden, mer enn tretti år før kristendommen kunne sies å ha oppstått. Den andre tradisjonen sier at de etter korsfestelsen møtte en av disiplene som overbeviste dem om Jesu guddom. Denne tradisjonen sier ingenting om hva de gjorde i de mellomliggende tretti årene. Men de reiste neppe hjem. Selv om det er det Matteus hevder i sitt evangelium. Men begge disse tradisjonene møtes i at de døde som kristendommens forsvarere og dermed er blant de første kristne martyrer.
De tre kroppen ble deretter tatt til Konstantinopel etter at keisermor Helena fant legemene i Jerusalem under sitt besøk der på 300-tallet. De ble oppbevart der til år 344 da de ble overført til Milano. Her var de frem til keiser Fredric Barbarossa overtok makten også i Nord Italia i siste halvdel av 1100-tallet. På hans ordre ble kroppene overført til katedralen i den tyske byen Køln. Her ligger de fremdeles. Men dette er omstridt i den kristne verden. Marco Polo skriver at han ble vist gravene til vismennene utenfor Teheran i 1270.
De hellige tre Konger eller De tre Vise Menn er æret som helgener. Deres dag i den vestlige kristendommen er 6. januar som er den dagen Jesus ble døpt og fylt av Den Hellige ånd. I den gresk-ortodokse kirken er festdagen 25. desember som regnes som Jesu dåpsdag. Datoene er litt vanskelige siden de vestlige kristne kirkene benytter den Gregorianske kalenderen fra 1500-tallet, mens den Gresk Ortodokse kirken fremdeles bruker den Julianske fra Jesu tid. Det er noen ukers forskjell på disse kalendrene. At andre kirkesamfunn har egne kalendersystemer, gjør dateringen enda vanskeligere.
Til sist ender man opp med en legende som kun er nevnt i Matteus’ evangelium og som åpenbart er blitt flikket på gjennom tidene for å passe inn i det historien eller hendelsen opprinnelig var ment som: Å forklare kristendommens største mysterium, at Gud kunne fødes som menneske. Det er verdt å feire. Så får vi leve med at det i løpet av to tusen år er lagt til myter for å gjøre dette mysteriet mer forståelig for de troende.